Vår hestefilosofi

Det er ingen snarveier til å bli en god rytter. Hest og rytter starter hos oss ridetimen sammen fra bakken. I løpet av få sekunder vurderer hesten deg som en event potensiell leder. De leser deg og er profesjonelle på dette fra naturens side (Lederskp,flokkdyret og flyktdyret) Derfor legger vi vekt på å lære elever hestens kroppsspråk fra starten av. Ikke minst for sikkerhetens skyld. Å være rettferdig mot hesten, å forstå at før vi traver, galopperer og sprang må tøyleføring, sits og ikke minst balanse være på plass.

Hestene våre er godt og "følsomt" grunnridd og gjennomridd. De finner trygghet og er komfortabel med en rytter som sitter i balanse og med en myk hånd, og vil lystre velvillig alt du ber om. Derimot vil en elev som sitter i ubalanse og med en hard hånd (nybegynner som holder seg fast i tøylene=munnen til hesten) vil hesten være ukomfortabel og føle det utrygt å galoppere eller føre rytter over et hinder. Løsning er IKKE pisk og sporer(tvang) men å faktisk lære barn og ungdom tøyleføring, sits og balanse fra første stund. Noen elever som er viderekomne kan bruke dressurpisk som en hjelper (forlenget sjenkel) om vi f.eks trener dressur, men sporer er ikke tema.

Flere her(som jeg vil kalle begynnere) har argumentert med at de kan både galoppere og de har hoppet X antall cm. på rideleir, eller hos kusinen sin osv. får altså ikke gjøre det på våre hester før vi vurderer at dette er trygt. Mitt svar er:DU hoppet ikke, HESTEN hoppet og du holdt deg fast.....håper virkelig ikke du holdt i tøylene(for det må ha gjort veldig vondt i munnen til hesten)  Om en f.eks sitter med alt for stramme tøyler(bremsen på) og samtidig dunker hesten i siden og roper ååååå den vil ikke trave,"blir de bedt om å gå av hesten. En av mine trente stalljenter viser da hvordan alle kan se at de starter hesten fra holdt(stillestående) til galopp uten at vi ser invirkningene(sjenklene)  Vi skal se alle og ivareta både hest og rytter så vi har ikke for mange på ridetimene.  

Dette er ikke rideskolehester som byttes ut etterhvert som de blir lei og utbrent. Ridetimene for barn skal være lystbetont og varierte hvor vi fletter inn lek. Viderekomne er mere seriøst og vi ser hester som liker å "jobbe under rytter. Dette er våre "familiemedlemmer" som er rundt og sammen med oss her på gården. Noen brukes som våre familiehester og går et par timer i uken. Andre brukes noe mere men alle har sine turer i skog og mark flere dager i uka,eller reiser på stevner/tølttreninger med forryttere. Hestene går gjerne løse ut og inn til stall og det er ikke uvanlig at en eller to står løse på tunet. Vi har et nært og personlig forhold til hver av de. Alle (unntatt Baltus) har vært her fra unghest og føllestadiet, ridd inn her og vi kjenner deres historie. Ridetimene skal være lystbetonte, varierte og hestene skal behandles"rettferdig. Noen brukes som terapihester av og viser tydelig at de liker dette. Øynene er sjelens speil og ser vi på kroppsspråket, kan vi tydelig se at hestene våre syntes det er spennende med barn/ungdom" med spesielle behov.

Vi har et godt og miljø i stallen hvor det legges vekt på hesten i fokus, samarbeid og trivsel.